De bare og avrundete knausene består av en bergart kalt anortositt. Dette er en grovkornet, grå bergart som består av nesten bare ett mineral (kalt plagioklas feltspat). Steder der anortositten er spesielt utsatt for elementene, som på sør-vest siden av Skarvøyne, har fjellet fått en rødlig farge.
Enkelte elementer av hvite striper/ganger finner du også på øya.
Anortositten er en magmatisk bergart som er omkring 900 millioner år gammel.
Skarvøya utenfor Egersund ligger midt i hjertet av Magma Geopark, og består av bergarten Anortorsitt. Anortositt er en bergart som består nesten kun av mineralet plagioklas. Anortorsitten er lys, men på forvitrede flater har bergarten utviklet et tynt grått lag (2-3 millimeter tykt) med rosa skjær. Skarvøy har, ut mot storhavet, et rosa/rødlig skjær som gir en spesiell farge spesielt ved soloppgang/solnedgang pga. bølgenes stadige vasking av bergarten.
Mens anortositt er veldig vanlig i dette området er den ellers i resten av verden en meget sjelden bergart (de lyse områdene på månen er anortositt). De fleste krystalline bergarter (bergarter som har krystallisert fra et magma) består av flere mineraler, men anortositten består nesten utelukkende av et enkelt mineral som heter plagioklas. Plagioklas er et silikat mineral dvs. at mineralet er bygd opp rundt elementene silisium og oksygen, i tillegg inneholder det elementene kalsium, natrium og aluminium. Den kjemiske sammensetningen ligger mellom NaAlSi3O8 og CaAl2Si2O8 og plagioklas er et medlem av mineralgruppen feltspat. Siden plagioklas ikke inneholder elementer av metaller som for eksempel jern er det et lyst mineral med en relativt med lav densitet (2.7 g/cm3) dvs. relativt lett.
Den friske anortositten er flere plasser gjennomskåret av en tynn hvit åre som følger en sprekk. På begger sider av sprekken, er den gråe anortositten blitt omdannet til en hvit bergart. Omdannelsen er tydelig relatert til sprekken. Her er det kommet vann inn i krystallstrukturen og plagioklas er blitt omdannet til et minerat (klinozoisitt) med omtrent samme sammensetning som plagioklas. Denne omdannelsen skyldes en reaksjon mellom meget varmt vann og plagioklas; vannet migrerte langs sprekken. Denne reaksjonen har skjedd ved en vanntemperatur på 200-300°C og vann kan kun nå denne temperaturen ved et meget høyt trykk, så dette må ha skjedd flere kilometer under jordoverflaten og sannsynligvis for flere hundre millioner år siden. Noe av anortositten omdannes til et grønnlig mineral (epidot) som inneholder jern og er et produkt av ortopyroksen og /eller ilmenitt. På øyas østside har disse sprekkene sammen med trykkreduksjonen fra smeltende is sørget for at store blokker av fjellet har rast ut og dannet huler både over og under vann.
På Skarvøyas sør og sør-vest side finner vi 2 store områder med mange titalls jettegryter. Noen er så store at man kjøre båt inn i dem. Jettegrytene på Skarvøy finner man både under havoverflaten og opptil 20 meter over havoverflaten. Dette vitner om at prosessen der stein og grus og store vannbevegelser har gravd ut huler, fordypninger i anortorsitten har foregått over en lang tidsperiode.Jettegrytene på Skarvøy har sin begynnelse i Tapesperioden og siden har kysten og landet hevet seg med ca 20 meter og stiger fortsatt.
Ved slutten av den siste istiden ble enorme vannmengder frigitt og vannstanden i havet økte relativt raskt, med flere 10-talls meter. Landet var blitt trykket ned av isen, som hadde ligget kilometertykk over Skandinavia. Siste istid startet for ca 120.000 år siden og varte til klimaet forandret seg for ca 11.700 år siden. Etter istiden får vi en periode som kalles for Tapes (Tapestransgresjonen), hvor land og hav steg like raskt. Tapes varte i ca 3-4000 år.
Jettegrytene på Skarvøya er et vitne om klimaendring, istid, landhevning og havstigning.
På øya vil en kunne se flere ganger. Disse gangene inneholder kvarts og er en type granitt som kalles charnokitt og som bl.a. opptrer som store fjellpartier sentralt i den lagdelte Bjerkreim-Sokndal intrusjonen. Noen av gangene kan følges mange 10-talls meter. På toppen danner disse charnokitt-gangene et større nettverk, og her har det vært mer enn en episode eller begivenhet med dannelse av ganger. Gangene er dannet av smeltet fjell (magma) som fulgte sprekker i fjellet. Anortositten må da ha vært så avkjølt at det er kunnet blitt dannet sprekker i den. Kornstørrelsen på bergarten avhenger av hvor fort bergarten er blitt avkjølt. Rask avkjøling gir små krystaller, skjer det meget raskt rekker det ikke å bli dannet krystaller og vi får glass istedenfor. Smeltet glass er kunstig laget magma. De gangene vi ser her er derimot ganske grovkornede og har dermed blitt sakte avkjølt, noe som tyder på at anortositten fortsatt var varm men kald nok til at det ble etablert sprekker.